Beskrivelse
Inventory of Life Quality in Children and Adolescents
Forfattere: Fritz Mattejat & Helmut Remschmidt
Norske forfattere: Chris Margaret Aanondsen & Thomas Jozefiak
ILC er et tidsøkonomisk og pragmatisk verktøy for å kartlegge livskvalitet hos barn og ungdom i alderen 6-18 år. Det kan brukes både for friske barn og unge, og for barn og unge med psykiske vansker og lidelser, somatiske sykdommer eller andre utfordringer.
Verktøyet innhenter informasjon fra to ulike perspektiver:
- Barnet/ungdommen selv: intervju eller selvrapport 8-17 (18) år
- Foreldre/foresatte: foreldrerapport 6-17 (18) år
ILC er i dag det best dokumenterte psykometriske verktøyet i Norge for å måle livskvalitet hos barn og ungdom. Det er også det eneste som er tilgjengelig på tegnspråk og som har tilgjengelige referanseverdier fra den generelle befolkningen.
Nytteverdi
ILC egner seg godt for bruk i PPT, førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten som et supplement til pedagogiske tiltak, symptomkartlegging og diagnostikk. ILC kan brukes av ansatte i PPT, barnevern og helse for å vurdere livskvalitet som ledd i behandlings- og tiltaksplanlegging og for å evaluere effekten av behandling eller andre tiltak. Verktøyet gir verdifull innsikt i hvilke tiltak som er aktuelle, og gjør det mulig å evaluere effekten av tiltakene over tid. I tillegg er ILC et godt verktøy i forskning.
Fagmiljøene er i dag enige om at det ikke er tilstrekkelig å kartlegge fysisk og psykisk helse uten også å ta hensyn til hvordan det enkelte barnet/ungdommen selv opplever sin subjektive livskvalitet. I tråd med nyere forskning på livskvalitet anses barnets/ungdommens egenrapportering som den viktigste informasjonskilden. Skårene fra de ulike informantene kan sammenlignes for å gi et mer nyansert bilde av barnets/ungdommens situasjon.
Innhold
Livskvaliteten vurderes på 7 ulike områder som registreres separat i ILC. Disse er (1) Skole, (2) Familie, (3) Sosial kontakt med jevnaldrende, (4) Interesser og fritidsaktiviteter, (5) Fysisk helse, (6) Psykisk helse, og en (7) Samlet vurdering av livskvalitet. Som et tillegg for individer som følger et opplegg med undersøkelser eller utredning registreres det (8) Belastning i forbindelse med den aktuelle vansken og/eller sykdommen, og (9) Belastning i forbindelse med utredning, undersøkelse eller diagnostiske tiltak.
For foreldreskjemaet kartlegges det i tillegg selvopplevd belastning for de foresatte i forbindelse med (10) Belastning knyttet til barnets vansker eller sykdom, og (11) Belastning ved utredning og undersøkelse av barnets vanske eller sykdom.
Verktøyet består av tre deler/versjoner:
- Et strukturert barneintervju: 8-11 (12) år
- Et spørreskjema for ungdom: 12-17 (18) år
- Et spørreskjema for foreldre/foresatte: for barn 6-17 (18) år
I tillegg finnes det en egen tegnspråkversjon, utviklet for døve og hørselshemmede barn og unge. Den består av videoklipp med instruksjoner og spørsmål på norsk tegnspråk, og er tilgjengelig kostnadsfritt ved kjøp av manualen (administrasjonsark med QR-koder som skannes for å avspille videoene).
ILC kan administreres digitalt via Hogrefes testplattform eller manuelt på papir med etterfølgende digital skåring i plattformen.
Gjennomføringen tar vanligvis 5-15 minutter. Barneintervjuet kan ta noe lengre tid enn spørreskjemaene for ungdom og foreldre.
Normer og adapsjon
Nytt i tilknytning til 2. utgave:
Norsk forskning med ILC har økt betydelig de siste 10 årene. Manualen er oppdatert med nyere norske forskningsresultater. Alle kapitler er revidert og språkmessig og kulturelt tilpasset til norske forhold av de norske forfatterne. Manualen er ytterligere tilrettelagt for bruk også i kommunale tjenester som PPT, skolehelsetjenesten osv. Ny informasjon om bruk av ILC på norsk tegnspråk er inkludert. Normgrunnlaget er oppdatert, og de oppdaterte norske normene er lagt inn i Hogrefes digitale testplattform. Manuell skåring er ikke lenger mulig. Manuell skåring av ILC er en kompleks prosess, og feil bruk av skåringsnøkkel og beregninger kan lett føre til feilkonklusjoner. Digital skåring sikrer raske og korrekte beregninger.
Det foreligger godt sikrede og representative norske prosentrang-normer, basert på et representativt utvalg skoleelever og deres foreldre/foresatte. Normene for barn 8-12 år ble samlet inn i 2004-2005 og for ungdommer 13-17 år i perioden 2017-2019 (N = 4800). Normen for foreldrerapport består av et utvalg på 2563 foreldre og ble samlet inn i 2004-2005. I tillegg inngår normer fra et utvalg pasienter (N = 293) henvist til poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge, samt deres foreldre/foresatte (N = 327).